Hjernerystelse

De fleste av oss har vel dunket hodet hardt og fått seg en hjernerystelse eller to under oppveksten? De vanligste årsakene til hjernerystelse er fall, vold, sportsaktiviteter og trafikkulykker. Barn og ungdom som er aktive i populære idretter som fotball, håndball, boksing og kampsport er muligens noe ekstra utsatt. Voksne kan selvfølgelig også oppleve hodetraumer. Uansett alder og grunn kan vi være enige om at hjernerystelser er både uheldige og uønskelige for den det gjelder. Faktisk kan de kan være dirkete farlige for helsa vår. Kraftige og hyppige hjernerystelser kan noen ganger lede til demens, Parkinsons og andre nevrologiske lidelser.

Hvert år er det cirka 0.3% av oss som oppsøker akutt legehjelp på grunn av hjernerystelse. Mange drar i midlertidig ikke til lege, slik at den reelle forekomsten er antagelig mye høyere. Ukentlig behandler jeg hjernerystelse problematikk i klinikken. Kun et få tall har vært hos lege først. De vanligste plagene er balanseforstyrrelser, humørendringer, konsentrasjons- og hukommelsesvansker, kronisk tretthet, dybdesynsproblematikk, holdningsendringer, kvalme og hodesmerter. Det kan være greit å være klar over at smerter nødvendigvis ikke er en del av symptombildet. Mange hjernerystelser, spesielt gjerne hos aktive barn, kan derfor bli oversett og glemt. Hjernerystelse er med andre ord en kompleks problemstilling som krever nøye oppfølgning, veiledning og behandling.

De fleste leger og sykehus har god kompetanse på akutt behandling av ulike hodeskader. Dessverre er de ikke alltid like gode på opptrenings- og rehabiliteringsbiten. Cirka 20 til 30 prosent av alle hjernerystelser gir varige mén, «Post commotio syndrome». Råd om trygghet, ro og restitusjon er nødvendig i den kritiske fasen etter en hjernerystelse, men etter hvert som hjernen har fått hvile og ro blir det desto viktigere å trene den "opp" igjen. Det hele kan sammenliknes med verdien av å trene opp kroppen igjen etter et benbrudd, når gipsen er fjernet.

For optimal rehabilitering er det først nødvendig å kartlegge funksjonelle svakheter og forstyrrelser av nervesystemet. Hjernen er alltid aktiv med en høy forbrenning og et aggressivt immunforsvar. Skader som oppstår kan derfor, i teorien, bryte løs flere steder og påvirke hele systemet. Da hodet er relativt stort i forhold til nakken, er områder som hjernestammen og øvre ryggmarg er mer utsatt. Dette gjelder både hjernerystelser og nakke-sleng skader.

Alt i kroppen formes etter bruk. Dersom næring og tilgang er til stede, til de aktuelle områdene, kan vi forsiktig begynne å trene opp ubalansene undersøkelsen avdekker. Stimuli i form av sansemotorisk aktivering kan endre både struktur og funksjon av nervesystemet vårt. Øvelsene varierer selvfølgelig etter hvor skaden har oppstått. Alt i fra øyeøvelser, vagus stimulering og ulike reaksjonsøvelser er vanlige opptreningsmetoder. Progresjonen måles hele tiden ved hjelp av objektive og nevrologiske tester underveis. Målet er å trene de funksjonelle svakhetene tilbake til normal funksjon og helse. Resultatet kan være livsendrende.